Slik reguleres kraftmagasinene
Norge har over 900 reguleringsmagasiner som brukes til kraftproduksjon. Siden andre halvår av 2021 har fyllingsgraden vært uvanlig lav sør i Norge. Her får du svar på vanlige spørsmål om magasinene.
(Energi Norge):
Hvor viktig er vannkraften for norsk strømforsyning?
Rundt 90 prosent av norsk kraftproduksjon kommer fra 1700 vannkraftverk fordelt over hele landet. De fleste kraftverkene får vannet sitt fra magasiner, slik at de kan tilpasse produksjonen etter etterspørselen. Men vi har også en del elvekraftverk som må bruke vannet når det renner forbi. Norges største kraftverk er Tonstad i Agder, med en årlig normalproduksjon på 4,4 TWh.
Hva er et reguleringsmagasin (eller reservoar)?
Reguleringsmagasiner samler opp vann i vannrike årstider i naturlige eller kunstige sjøer, og slipper det ut i tørre perioder slik at det kan nyttes etter behov i vannkraftverk, vannverk eller vanningsanlegg. Vannet har høy potensiell energi. For kraftproduksjon føres vannet fra magasinet til kraftverk via tunneler eller kanaler. Om det er for mye vann, tappes dette ut via luker eller ventiler.
Hvordan er vannstanden i kraftmagasinene nå?
Første halvdel av 2021 var fyllingsgraden for magasinene samlet sett høyere enn normalen. Deretter har vannstanden falt betydelig. Ved utgangen av april 2022 var fyllingsgraden rundt 22 prosent – mer enn 10 prosentpoeng lavere enn normalt for årstiden. Det er store variasjoner mellom landsdelene: I Sør-Norge er fyllingsgraden lav, mens i Midt- og Nord-Norge ligger den over normalnivået.
Hva er årsakene til at det er så lav vannstand i magasinene?
Fra andre halvår 2021 har det vært mindre nedbør enn normalt i Sør-Norge. I tillegg går snøsmeltingen i fjellet saktere enn vanlig, noe som gir mindre tilsig til magasinene. I tillegg har vi hatt en kald vinter med høyt strømforbruk, noe som har tæret på magasinene. Energikrisen på kontinentet har også ført til høyere etterspørsel i landene vi er koblet sammen med.
Hvem har ansvar for at magasinene ikke går tomme for vann?
Det er kraftprodusentene, eller i noen tilfeller brukseierforeninger, som disponerer vannet i magasinene. De bruker alle tilgjengelige værdata, snømålinger og avanserte prognoseverktøy for å beregne hvor mye nedbør og tilsig som forventes til det enkelte magasin. Men iblant kommer det mindre nedbør enn forventet over en lengre periode. Da tømmes magasinene raskere og strømprisene blir høyere enn normalt, slik vi så i andre halvdel av 2021.
Tømmer produsentene magasinene for å tjene mest mulig penger?
Målet er alltid å utnytte vannressursene best mulig og sikre tilgang på vann gjennom hele året. Kraftprodusentene har ingen interesse av å gå tomme for vann før vinteren. Det vil være dumt å ikke kunne produsere strøm i den kalde årstiden, når etterspørselen og prisene normalt er høyere. Magasinene må imidlertid tappes ned for å gi plass til smeltevann om våren og nedbør om høsten. I motsatt fall kan vann renne over demningene og gå til spille, og i verste fall medføre flomskader.
Hvorfor setter produsentene såkalte "vannverdier" på vannet i magasinene?
Produsentene vurderer alltid hva de kan få betalt for å bruke vannet de har tilgjengelig nå, mot hva de kan få senere. Dette gir den beste ressursutnyttelsen og er samtidig en fordel for strømkundene. Dersom det produseres for mye om sommeren, blir det mindre vann til vinteren når prisene normalt er høyere. Da får produsentene lavere inntekter enn de ellers kunne fått, samtidig som forbrukerne risikerer høyere strømpriser fordi det samlede tilbudet av strøm i markedet blir mindre.
Hvor lav kan magasinvannstanden være før det er forsyningskrise?
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) overvåker magasinsituasjonen i Norge og publiserer ukentlige rapporter. Ved behov vil de iverksette nødvendige tiltak. Også Statnett vurderer forsyningssituasjonen i Norge løpende. Ved utgangen av april 2022 er status for hele landet "normal".
Kan myndighetene stille krav til fyllingsgrad i magasinene?
Ja, det stilles slike krav til mange magasiner gjennom konsesjonsbetingelsene. I slike tilfeller skal det være synlig merking av laveste og høyeste tillatte regulerte vannstand i magasinet. Slik kan alle kontrollere at kraftprodusentene holder seg innenfor de konsesjonsgitte grensene. Det kan også stilles krav om at magasinet skal være fylt opp til et gitt nivå innen en bestemt dato, slik at for eksempel friluftsinteresser eller dyreliv ikke påvirkes negativt av lave vannstander.
Er det ekstraordinære situasjoner som gjør at man tapper ned magasiner?
Det kan være aktuelt å tappe ned magasiner for å avlaste dammen ved en ulykkessituasjon eller for vedlikeholdsarbeid. Magasiner kan også tappes ned når man forventer store nedbørsmengder, for å jevne ut vannføringen nedover i vassdraget og dermed begrense flomskader.
Bør myndighetene begrense muligheten til å tappe ned magasinene før vinteren?
Ut over de begrensningene som allerede ligger i konsesjonene, mener vi myndighetene ikke bør gripe inn i magasindisponeringen. Dagens modell gjør at vi utnytter de fornybare energiressursene best mulig, både økonomisk og miljømessig. Dersom kraftprodusentene må holde igjen mer vann, vil samlet produksjon gå ned. Samtidig vet vi at strømforbruket er ventet å øke betydelig i årene som kommer. Resultatet kan bli høyere priser for forbrukerne og økt flomfare.
Hvordan vil klimaendringene påvirke nedbørsmengdene?
Klimaendringene vil føre til våtere og villere vær flere steder i landet. Det kan gi økt tilgang på vann til kraftproduksjon, men også større fare for flom. Da vil kraftmagasinene spille en enda viktigere rolle for å begrense flomskader langs vassdragene. Bare langs Skiensvassdraget i Telemark er samfunnsverdien av flomdemping fra dagens magasiner anslått til over 100 millioner kroner årlig.