Hva kan vi hjelpe deg med?

Dersom strømprisen der du bor er høy, kan du få 90% i støtte.

Hvem får strømstøtte?

Norge er delt inn i fem ulike prisområder: Øst-Norge (NO1), Sør-Norge (NO2), Midt-Norge (NO3), Nord-Norge (NO4) og Vest-Norge (NO5). Husholdninger får automatisk strømstøtte for strømmen de bruker der de bor, altså på adressen der selve strømmåleren er installert. Kunden får støtte i de timene der elspotprisen i prisområdet er høyere enn 70 øre/kWh (terskelverdi). I disse timene får kunden støtte for 90 % av beløpet over 70 øre/kWh (kompensasjonsgrad). Det tas hensyn til merverdiavgift i de prisområdene hvor kundene betaler det. Da legges det til 25 % på støttesatsen. 

Strømavtalen din påvirker ikke hva du får igjen

Det har ingenting å si hvilken strømavtale eller hvilke strømleverandør du har, strømstøtten bli bereget ut ifra gjennomsnittlig strømpris i ditt prisområde, altså hvor du bor. 

Automatisk fratrukket på regningen

Dersom du har rett på strømstøtte, så blir den automatisk trukket fra på nettleiedelen på din strømregning. Du trenger med andre ord ikke foreta deg noe da alt går automatisk.

Eidefoss sine kunder får både strøm og nettleie på samme faktura, og det er ditt lokale nettselskap som sørger for at strømstøtten din er riktig. Dersom du har spørsmål om strømstøtte, tar du kontakt med ditt lokale nettselskap der du bor. 

Har du solceller på taket?
Solspot er avtalen for deg med eget solcellepanel. Du får full frihet og konkurransedyktig pris på strømmen du har behov for å kjøpe. I tillegg får du samme konkurransedyktige pris på strømmen du produserer.   

Som Plusskunde blir du fakturert månedlig for strømmen du forbruker. Strømmen du produserer blir trukket fra strømforbruket ditt time for time.   

Produserer du mer enn du forbruker kjøper Eidefoss Strøm tilbake strømmen fra deg til spotpris, time for time.

Strømprisen følger svingningene i strømmarkedet NordPool. Prisen endres fra time til time. Morgendagens timespriser settes hver dag på NordPool og påvirkes blant annet av hvor mye strøm som produseres og forbrukes i Norden. Vær spiller også en stor rolle, siden vi i Norge produserer strømmen vår på vann. Er det kaldt og tørt går prisene som regel oppover og nedover når det er varmt og tørt. 
For at fakturering og avregning av din produksjon og ditt forbruk skal være korrekt må AMS måler være installert av ditt nettselskap. AMS måleren måler både strømforbruk og strømproduksjon. Kommunikasjon med AMS måleren må også være komplett i henhold til nettselskapets rutiner. Nettselskapet ditt vil kunne betale deg eller avkreve en innmatingstariff avhengig av om det er et kraftoverskudd i nettområdet eller et kraftunderskudd.

Med bakgrunn i EUs elmarkedsdirektiv må norske strømleverandører informere sine strømkunder om opprinnelsen til leveransene av elektrisk energi i foregående år gjennom varedeklarasjoner. 

Varedeklarasjon betegnet av NVE er korrigert for handel med opprinnelsesgarantier og gjelder for norske kunder som ikke har opprinnelsesgarantier tilknyttet sitt strømkjøp. Varedeklarasjon fra NVE finner du her. 

Hva er AMS og hvordan påvirker det meg?

AMS står for «avanserte måle- og styringssystemer». Begrepet brukes om de nye digitale strømmålerne som innen 1. januar 2019 skal være installert i alle norske husholdninger. Den nye måleren registrerer kontinuerlig hvor mye strøm du bruker, og innrapporterer forbruket ditt automatisk hver eneste time. Da slipper du å lese av strømmen selv.

Hvorfor kommer de digitale strømmålerne?

AMS-målerne er viktige på veien mot et smartere og mer fleksibelt energisystem. Økt strømforbruk og ujevn belastning på kraftnettet krever kostbare utbygginger av nettet, som det til syvende og sist er strømkundene som må betale for gjennom nettleien. Med AMS-målerne kan man redusere behovet for slike investeringer, gjennom redusert strømforbruk og jevnere belastning. Det gir derfor billigere strøm for oss alle.

NVE om smarte strømmålere (AMS)

Blir strømregningen høyere eller lavere?

Først og fremst blir strømregningen mer nøyaktig, fordi måleren leser av strømmen av kontinuerlig. Strømprisen varierer fra time til time, og med dagens system finnes det ingen mulighet til å vite når du faktisk bruker strøm. Alt strømleverandøren har å forholde seg til i dag, er hvor mye strøm du har brukt mellom de to siste gangene du leste av strømmåleren, og hvis du har vært sløv med å lese av strømmen, må de estimere forbruket ditt. Med AMS er estimater og vektede snittpriser en saga blott. Du betaler for den strømmen du bruker, ut fra hva strømprisen var da du brukte den.

Hvilke nye muligheter får jeg?

Om strømregningen blir høyere eller lavere med nøyaktig avregning, vil avhenge av bruksmønsteret ditt i dag. Samtidig gir AMS nye muligheter for å styre strømforbruket og dermed for å spare penger.

De nye målerne gir muligheter for tjenester som å kunne følge med på ditt eget strømforbruk via en app på mobilen. Mer avanserte tjenester kan også automatisere strømforbruket ditt, slik at for eksempel varmtvannsberederen og elbilen trekker strøm når strømprisen er lavest og strømbruken har minst belastning på nettet.

Hvordan er det med datasikkerheten og personvernet?

For å hindre misbruk av data og personopplysninger, er nettselskapene pliktige til å etablere nødvendige sikkerhetssystemer og rutiner som hindrer at personopplysninger kommer på avveie og at uvedkommende får tilgang til andres AMS-systemer.

Hvem som ellers får tilgang til informasjonen om strømforbruket ditt, avhenger av hvilke tilleggstjenester du vil benytte. I slike tilfeller er det alltid du som gir leverandørene tilgang.

Gjør AMS-måleren det mulig å belaste meg ut fra hvor mye strøm jeg bruker på én gang?

Ja, den nye måleren gjør det mulig for strømselskapene å ta betalt ut fra hvor mye du belaster strømnettet på det meste. Det er dette som ofte omtales som effekttariffering. 

I Norge har vi god tilgang på energi, men nettet er ikke dimensjonert for at for mange bruker for mye av den på en gang. En måte å forstå dette på, er å se på energien vi bruker som biler, og effekten som kjørefeltene. Man får fint sluset mange biler gjennom et område ved bruk av få kjørefelt så lenge bilene fordeler seg jevnt utover døgnet, men i rushtiden blir det trangt. Skulle man bygget et veisystem som sørget for full flyt også i rushtiden, hadde det blitt kjempedyrt, og man hadde hatt veldig mye ledig kapasitet i resten av døgnet. Likedan er det med energibruken. Hvis vi ikke unngår de verste strøm-«rushtidene» (f.eks. når alle kommer hjem fra jobb og skal lade elbilen og lage middag og vaske klær samtidig), må vi investere i store utbygginger av nettet som det til syvende og sist er oss sluttbrukere som må betale for. Klarer vi i stedet å fordele de samme «bilene» mer utover døgnet (effektforskyve strømbruken), reduseres behovet for utvidelser av «kjørefelt» (nettet).

De nye strømmålerne gjør det lettere for hver enkelt av oss å flytte forbrukstoppene og bruke mest strøm når den er billigst og belaster nettet minst. Om din strømleverandør begynner å ta betalt ut fra hvor mye effekt du bruker, er det altså noe du i større grad kan styre selv ved bruk av nye tilleggstjenester.

Blir det farlig stråling hjemme hos meg av dette?

Nei! Smarte strømmålere gir ikke farlig stråling. Strålingen fra smarte strømmålerer er kortvarig og svak - og ikke helsefarlig. 

Målerene har flere teknologier. Noen sender signal via strømnettet, mens andre sender via mobilnettet eller via radionettverk. Felles for disse teknologiene er at strålingen er kortvvarig og svak, og ikke helsefarlig. 

Data fra strømmålere som blir sendt over mobilnettet, skjer oftest via GSM 900. Eksponeringen fra disse senderene er svak - vanligvis tusendeler av grenseverdien rapporterer DSA Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet 

Strøm er ikke så dyrt som vi ofte tror. Det viser Statnett sin undersøkelse. Å bruke vaskemaskin er mye billigere enn folk tror. Andre apparater i hjemmet gjør større utslag på strømregningen.

Hvor mye koster det å kjøre en klesvask på 60 grader hver dag i et år? Bare 13 prosent avgir korrekt svar, som er mindre enn en krone per vask. Det kommer fram i en spørreundersøkelse TNS Gallup har gjort for Statnett.

– Jeg tror folk tipper feil fordi vaskemaskinen er en ting man legger veldig godt merke til i hjemmet. Den bråker og må stadig settes i gang og tømmes. Da er det lett å tro at den også bruker mer strøm enn den faktisk gjør. Panelovner bruker adskillig mer strøm, men de gjør ikke så mye av seg. Det er lett å undervurdere hvor mye energi de bruker, sier Jan Bråten, spesialrådgiver i Statnett.

En annen årsak til at folk tror klesvask er dyrt, kan være at de ikke er klar over at strøm er billigere i Norge enn i mange andre land.

– Lav strømpris kan føre til at det er lite fokus på hva det koster å bruke elektriske apparater, noe som igjen kan forklare hvorfor mange bommer når de skal anslå kostnadene, sier Bråten.

Oppvarming koster
Når strømregningene våre likevel kan bli høye, skyldes det at vi, i motsetning til mange andre land, bruker elektrisitet til oppvarming.

– Panelovner og varmekabler står ofte på hele vinterhalvåret. De fleste andre elektriske apparater bruker bare småtterier i forhold, sier Bråten.
 

Oppvarming og varmtvann utgjør den største energibruken i en vanlig norsk bolig.
 

– 75 prosent av strømmen går til å varme hus og vann. Belysning står for ti prosent, mens bare 15 prosent går til teknisk utstyr, herunder hvitevarer, TV og andre apparater.
 

Effektive maskiner
Å vaske klær og å bruke andre elektriske apparater blir bare billigere og billigere.
– Hvitevarer er blitt mer energieffektive med årene. Spesielt etter krav fra EU om energimerking av hvitevarer har utviklingen av strømgjerrige apparater skutt fart, sier Flathagen.

Mens tørketromler tidligere blåste overskuddsvarmen rett ut, resirkulerer de nå mye av varmen og bruker dermed mindre energi. Det forskes også på vaskemaskiner som kan bruke mikrovibrasjoner til å vaske like bra, men med lavere temperatur.

Likevel er det ikke nødvendigvis lønnsomt å kaste den gamle vaskemaskinen, for å kjøpe en ny som bruker mindre strøm.

– Det beste både for miljøet og lommeboka er å bruke de gamle apparatene lengst mulig. Men når den gamle vaskemaskinen er defekt og må skiftes ut, er det viktig at man velger en ny maskin som bruker minst mulig energi per vask. Se på energimerket til hvitevaren, det sier noe om hvor mye elektrisitet den bruker.

Du kan selv regne ut hvor mye de forskjellige aparatene bruker. Hvis vi tar utgangspunkt i snittprisen på strøm i 2018 (inkludert moms) var 52,93 øre/kWh og runder opp til 53 øre og multipliserer med kWh som produktet bruker (en vifteovn på 1000w som står på i 1 time bruker 1kWh) 

Gjennomfakturering

Stadig flere får både netteleie og strømmen på samme faktura. Dette kalles gjennomfakturering.
Fakturaen får du fra din strømleverandør. På selve fakturaen skilles det mellom ditt faktiske strømforbruk og nettleien. Strømleverandøren betaler nettleien videre til din lokale netteier. Netteier er den som eier strømnettet i ditt område.

Hva er elhub?
Elhub er kraftbransjens felles datahub der alle dataene fra de forskjellige strømmålerne i hele landet samles inn i et felles system. Elhub skal gjøre det lettere for kundene, nettselskapene og kraftleverandørene å rapportere forbruk og kunne bidra til å avdekke problemer i strømnettet.

Ved å logge deg inn i Elhub Web Plugin med din bankID får du som kunde tilgang til din egen informasjon om dine målepunkt.

Hva er elsertifikat?
Elsertifikater er en støtteordning for kraft produsert fra fornybare energikilder. Strømkundene finansierer ordningen over strømregningen gjennom at kraftleverandørene legger elsertifikatkostnaden inn i strømprisen. Mer informasjon om elsertifikater finner du på www.nve.no. 

For timemålte anlegg faktureres det ut fra timeverdiene, men dersom kunden ikke har timemålt anlegg benyttes netteiers forbruksprofil (JIP) til avregning.

Hvor ofte får jeg faktura?

Fakturering skjer etterskuddsvis hver måned, ingen forskuddsbetaling. Du får faktura i starten av hver måned med forfallsdato i slutten i måneden. Du kan velge mellom vanlig papirgiro, e-postfaktura, AvtaleGiro og eFaktura eller en kombinasjon av disse.

Kan jeg utsette betalingen av min siste faktura?

Av og til kan man ha problemer med å betale strømregningen til forfall. Derfor forsøker vi å være behjelpelige med utsatt betalingsfrist eller betalingsavtaler. Du kan registrere dette selv på Min Side. Du kan utsette betalingen dersom du ikke har flere, ubetalte fakturaer hos oss. Husk at du også må endret forfallsdato om du har AvtaleGiro-avtale med banken din. Utsettelsen koster kr 49,-, og blir lagt til på neste faktura. Om du utsetter betalingen blir det beregenet forsikelsesrente som Finansdepartetmentet fastsettes hvert halvår. Pr 1. juli 2020 er forsinkelsesrenten 8 %.

Hva er kontonummeret til Eidefoss Strøm AS?

Kontonummeret til Eidefoss Strøm AS er 1506.30.30004.

Hva er AvtaleGiro og eFaktura?

AvtaleGiro og eFaktura er de enkleste måtene å betale regninger på. Du slipper å fylle ut kontonummer og KID-nummer, og regningene blir betalt i tide. Med AvtaleGiro slipper du å registrere betalingen og tenke på forfallsdato. Banken sørger for at regningen betales automatisk og i tide. Med eFaktura finner du regningen din i nettbanken. har du takket "Ja takk til alle" hos banken din, vil du automatisk motta eFaktura fra oss. AvtaleGiro med eFaktura er automatisk betaling av de eFakturaene du har mottatt i nettbanken

Hvordan oppretter jeg AvtaleGiro og eFaktura?

Når du betaler en regning i nettbanken din, til en som tilbyr AvtaleGiro og/eller eFaktura, vil du få spørsmål om du vil inngå avtale om AvtaleGiro og/eller eFaktura neste gang. Dermed er det bare å bekrefte!

Jeg trenger kopi av én eller flere faktura?

På Min Side finner du alle dine fakturaer. Eller du kan kontakte oss, så hjelper vi deg.

Hvordan betaler jeg fra utenlandsk bank?

Når du skal betale fra utlandet trenger du IBAN og BIC/Swift nummer.
IBAN (International Bank Account Number) er en internasjonal standard for kontonummer, og BIC/Swift (Bank Identifier Code) indentifiserer banken.
For å betale faktura til Eidefoss Strøm AS fra utenlandsk bank har vi følgende koder:
Organisasjonsnummer: 923354247
Bank: DNB Bank ASA
BIC/Swift: DNBANOKKXXX
IBAN-kontonummer: NO0715063030004

Det er mange ting å huske på når en skal flytte. Vi har derfor gjort det enkelt å flytte strømmen. Du kan løse det selv ved å benytte vårt flytteskjema, eller du kan ringe oss i åpningstiden vår. Vi hjelper deg gjerne!

Jeg skal flytte
 

Velg ønsket strømavtale og vi ordner resten for deg. Vi sender oppsigelse til din tidligere strømleverandør.

Hvordan registerer ny bruker på Min Side?
Første gangen du skal benytte Min Side må du registere deg som bruker. Etter registrering vil du motta en verifiseringslink til din e-post. Når du trykker på linken kommer du direkte inn på Min Side.

Hvordan bestille nytt passord?
Dersom du har glemt passordet ditt klikker du på "Glemt passord?" og følger instruksjonene. Link for å opprette nytt passord blir sendt til deg på e-post.

Hva er nettleie?
Nettleie er prisen du betaler for å få overført strøm til huset ditt.

Når du bruker strøm må du betale for to produkter. Du betaler for strømmen du kjøper fra den strømleverandøren du har valgt. I tillegg betaler du nettleie til det lokale nettselskapet for transport av denne strømmen.

Nettleien gir nettselskapet inntekter til å dekke kostnader for transport av strømmen, effektiv drift og utvikling av nettet. Nettselskapene setter selv nettleien, men dette blir kontrollert av NVE.

Hvordan er nettleien oppbygd?
Nettleien består av tre elementer fra nettselskapet og tre elementer fra staten.

Nettselskapet fakturerer fastledd, energiledd og effektledd.

• Fastleddet skal dekke kundespesifikke kostnader og i tillegg en andel øvrige faste kostnader i nettet.
• Energileddet skal minst dekke tapskostnadene i linjenettet ved overføring av strøm. Prinsippet bak fastsettinga av energileddet i nettleien er at dette skal reflektere kostnaden ved kunden sitt bruk av nettet og blir derfor en variabel kostnad. Når kraft blir overført gjennom nettet blir det utviklet varme, og dermed går en del av kraften tapt. Økt forbruk gir en større belastning som fører til økt tap i nettet. Prisen på bruk, energileddet, skal som hovedregel reflektere disse tapskostnadene ved overføring av strøm. Dersom man nærmer seg kapasitetsgrensene i nettet kan tapet bli stort.
• Effektledd: Et elektrisk nett må dimensjoneres for det tidspunkt i året da kunden bruker mest strøm. Derfor blir dette maksimalforbruket utgangpunktet for hvilket nett man trenger, og dermed hva nettet koster. Maksimalforbruket måles i kW (kilowatt) og blir kalt effekt. Dagens smarte målere måler og registrerer forbruket for hver enkelt klokketime. Nettselskapene i Norge har litt forskjellig tariffering. Fjellnett AS er nettselskapet i Nord-Gudbrandsdalen, og de fakturerer ut ifra gjennomsnittet av de fem høyeste timeverdiene i løpet av en 12 mnd periode. Disse blir brukt som grunnlag for avregning av effektleddet. Alle maksene gjennom året blir vektet mot en sesongfaktor FØR en trekker ut de fem høyeste verdiene og beregner gjennomsnitten av disse.

Statens tre elementer er forbruksavgift, Enova-avgift og mva.
 

• Forbruksavgift på elektrisk kraft er en avgift på alt forbruk av elektrisk energi. Den ble innført i 1951 og betales til statskassen. Avgiften kalles også el-avgiften.
• Enova-avgiften endrer form ved at den tas inn i statsbudsjettet som en sektoravgift. Enova står for innkreving og oppfølging av påslaget mot nettselskapene
• Mva (merverdiavgift) er avgift vi betaler når vi kjøper varer eller tjenester.

Hva gjør du om strømmen går?
Hvis du opplever strømbrudd så kan du ta kontakt med ditt nettselskap som har ansvaret for nettet der du bor.